En helsefremmende livsstil

Sukker

Det finnes mange og sterke meninger om hvordan sukker påvirker kroppen vår. Noen mener at sukker er gift og årsaken til en rekke alvorlige sykdommer og tilstander. Andre påstår det er avhengighetsskapende på lik linje med kokain og andre narkotiske midler. Onsdagens episode av Folkeopplysningen handlet om sukker, og jeg skal ærlig innrømme at jeg ble ganske skremt av hvilke tanker som finnes der ute om nettopp dette! Samtidig ble jeg også utrolig inspirert til å skrive litt om sukker.
For hva er egentlig det «vanlige» hvite sukkeret? Hva skjer når vi spiser det? Og er det farlig?
Det hvite raffinerte sukkeret er utvunnet fra sukkerrør eller sukkerbete som ekstraheres i varmt vann før det renses. Produktet er ren sukrose – eller «vanlig» sukker. Sukrose er et disakkarid og består av 50 % glukose og 50 % fruktose.
Når vi spiser sukker går glukosen rett i blodet og gir umiddelbar næring til alle celler i kroppen. Spiser du mer enn kroppen trenger der og da, går glukosen inn i muskler, lagres som glykogen og kan brukes senere. Er lagerplassen i musklene fylt opp blir glukosen omdannet til fett og lagret i kroppens fettvev. Fruktosen sendes ikke direkte ut i blodet, men blir fraktet til lever der det sakte omdannes til glukose. Også fruktosen omdannes og lagres som glykogen eller fett dersom du spiser mer enn kroppen trenger.

Sukker er altså høykonsentrert energi der sluttproduktet er glukose – som alle kroppens celler trenger for å leve. Sukker er derfor absolutt ikke gift, og det kan heller ikke sammenlignes med dop. Det finnes heller ingen troverdig dokumentasjon på at sukker er avhengighetsskapende, men søtsmaken er noe vi mennesker er født med en naturlig preferanse for. Morsmelk smaker utrolig søtt og er det første de aller fleste nyfødte får oppleve av smak. I tillegg har vi mennesker en tendens til å bruke søtsmak sammen med hygge og kos, så da er det kanskje ikke så rart at vi finner søtsmaken så utrolig god! Sukker kan derfor føles som en avhengighet for mange.
Glukose finnes dog i en rekke andre matvarer enn sukker – deriblant i frukt, grønnsaker, korn, melk og meieriprodukter, i tillegg til at noen aminosyrer fra proteiner også kan omdannes til glukose. Sukker i seg selv er altså ikke nødvendig for at cellene våre skal få den energien de trenger for å leve.

Grunnen til at helsemyndighetene anbefaler et lavt inntak av tilsatt sukker er altså ikke fordi sukker i seg selv er skadelig for oss, men fordi sukker bidrar med utrolig mye kalorier. Derfor fører et høyt sukkerinntak til en betydelig økt risiko for overvekt. Overvekt vet vi gir økt risiko for en rekke alvorlige livsstilssykdommer, deriblant diabetes type 2 og hjerte-karsykdommer. I tillegg vil et høyt inntak av sukker øke risikoen for hull i tennene – noe som både er utrolig vondt og dyrt for lommeboka.

Finnes det bedre alternativer som gjør at vi kan få søtsmaken vi ønsker, men likevel unngår både overvekt og tannråte?

De aller fleste av oss får i oss mer enn anbefalt mengde tilsatt sukker hver eneste dag – enten i form av sukker alene eller tilsatt i mat og drikke. I Norge finner vi en rekke alternativer til det «vanlige» sukkeret. De fleste av dem finnes i helsekostbutikker, og mange av dem markedsføres som naturlige og sunnere alternativer til sukker. Det sies at de ikke påvirker blodsukkeret, at de inneholder viktige næringsstoffer og mindre kalorier enn vanlig sukker, og at de er naturlige. Men stemmer det? Dessverre ikke. Alle disse «sunnere» alternativene – som agavesirup, lønnesirup, yaconsirup, daddelsirup, palmesukker, råsukker, kokosblomstsukker – bør brukes med samme moderasjon som vanlig sukker. De har alle nesten like mye kalorier som vanlig sukker, og de vitaminene og mineralene som noen av dem inneholder, er i så små mengder at du måtte spist masse av sukkerproduktet for å dekke et behov. Dette er også vitaminer og mineraler vi allerede får i oss mer enn nok av gjennom andre matvarer. De alternative sukkertypene koster flesk, og gir tilnærmet samme risiko for overvekt og hull i tennene som vanlig sukker gjør. Sannheten er at mange inntar mer av disse produktene enn de ville inntatt av vanlig sukker – nettopp fordi mange tror de er så mye sunnere. Man ender faktisk opp med å innta mer kalorier enn man ellers ville gjort.

Unntaket er de som ikke inneholder kalorier – som for eksempel stevia og sukrin. Disse to søtningsalternativene finnes i naturen, inneholder ingen kalorier og påvirker derfor ikke blodsukkeret og heller ikke risikoen for overvekt ved høyere inntak. Smaken kan dog ikke sammenlignes med vanlig sukker, men de er supre alternativer der de kan brukes! Ikke fordi de er mer naturlige enn sukker, men fordi de ikke inneholder kalorier.

Men hva med aspartam? Hvorfor er sukrin og stevia så akseptert, mens aspartam for mange er stemplet med faretegn?

Mange frykter aspartam fordi det er kunstig fremstilt, og googler du «aspartam» finner du en god del artikler som mener at aspartam både er kreftfremkallende og kan føre til blant annet Alzheimers sykdom. Heldigvis er aspartam i dag forsket enormt mye på av forskere verden over, og aspartam er i dag godkjent som kunstig søtningsstoff av helsemyndigheter på verdensbasis. Det finnes altså ingen troverdig forskning som sier at aspartam kan føre til helseskade. I Norge anbefaler helsemyndighetene et maksimalt inntak tilsvarende 4 liter kunstig søtet brus daglig – og denne grensen er satt med god margin til hva som faktisk kunne vært helseskadelig.

Sannheten er altså at søtstoff uten kalorier (som sukrin, stevia og aspartam), kjøpt i Norge og brukt innenfor anbefalte mengder (kunstige eller såkalt naturlige), er gode og trygge alternativer til sukker for å unngå kaloriene, men likevel beholde søtsmaken!

Sukker er ikke gift og heller ikke dop, men det inneholder masse kalorier som kan føre til overvekt. Overvekt vet vi at gir økt risiko for alvorlige livsstilssykdommer. Derfor (i tillegg til for tennene dines skyld) anbefaler myndighetene at vi skal redusere inntaket vårt av sukker. Ikke fordi vi blir avhengige eller «tar livet» av barna våre ved å gi dem sukker, men rett og slett fordi sukker i alle dets former og fasonger (både det hvite på matbutikken og dem fra helsekosten) bidrar med et høyt kaloriinnhold.

Leave a Reply

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *