Når de små ikke spiser – fagperson vs mamma
Når hvert eneste måltid er en kamp og du konstant bekymrer deg for om barnet ditt får i seg nok næring føles det tøft å være forelder. Det høres kanskje banalt ut, men jeg personlig tar gjerne en to-timers legging av overtrøtte barn framfor en middag med sutring der alt fokus er på den lille som ikke vil spise. Slik har vi hatt det – av og på – i ganske mange uker nå. Fagpersonen i meg sier at dette er helt normalt og at veldig mange små barn har perioder der de spiser lite og ensformig. Dessverre er det noe ganske annet når det er ditt eget barn det er snakk om, og fagpersonen som var der i begynnelsen er fullstendig forsvunnet og erstattet av en frustrert mamma.
Hadde noen fortalt meg for fire år siden at jeg kom til å gi babyen min brødskive med sjokoladepålegg, hadde jeg ledd høyt og sagt noe som at ”mitt barn…”. Hadde noen beskrevet for meg hvordan jeg kom til å presse barneskjeen med grøt mellom små sammenklemte lepper, hadde jeg nok ristet på hodet og sagt at ”jo mer man presser, desto verre blir det” og ”å presse barnet til å spise vil bare forsterke den negative opplevelsen av mat og måltider”.
Så desperat kan man bli, og jeg har grått mang en tåre mens jeg i fortvilelse tilbyr en hel buffet av babymat – som alt blir kastet på gulvet. Fagpersonen hvisker meg i øret at ”dette er en fase – gi ham tid og ro til å utforske maten, så vil han før eller siden finne tilbake til matlysten”. Mamman i meg stenger ørene sine, tenker ”hva gjør jeg galt?”, ”hvorfor vil ikke barnet mitt spise?” og fortsetter i desperasjon.
Alle foreldre vet at barn trenger mat for å vokse og utvikle seg, men barn er utrolig ulike når det gjelder mat og matlyst. Noen barn spiser mye – og har alltid gjort det, mens andre er mer sårbare i forhold til mat. Også søsken kan være vidt forskjellige. Velvære og trivsel er uansett de viktigste tegnene på at et barn får i seg tilstrekkelig med næring. Et barn som sover godt, har regelmessig avføring og overskudd til å leke, er et barn som har det bra! Det er likevel ikke alltid at dette samsvarer med vekt- og vekstutviklingen hos barnet – som også er gode mål på om barnet får i seg nok og riktig mat. Avflatede vekstkurver er for mange foreldre første møte med følelsen av å ha mislykkes som forelder. Dette er en utrolig vond følelse, men heldigvis er det som oftest en naturlig årsak til de flate kurvene.
Det er vist at friske barn har en naturlig regulering av næringsinntaket sitt, slik at perioder med dårlig matlyst kompenseres med påfølgende perioder der barnet spiser bedre. Denne naturlige reguleringen er viktig å ikke ødelegge – noe man dessverre kan gjøre om man alltid presser barnet til å spise mer enn det ønsker. Likevel føles det så utrolig vanskelig å ikke skulle gjøre noe.
Her har vi endelig tatt matgleden tilbake og funnet tilbake til de fine stundene rundt matbordet. Så fort vi sluttet å presse og mase og lot ham utforske maten i sitt tempo, kom matlysten tilbake. Sakte, men sikkert.
Mine tips til dere med barn som ikke vil spise:
- Ha litt is i magen og gi de små tid. Friske barn tåler noen dager med lavt matinntak.
- Ta måltidene tilbake – la det gå minst to timer mellom hver gang du tilbyr mat og drikke (annet enn vann). Gir du barnet mat mellom faste måltider er det lett at barnet aldri blir ordentlig sultent og småspiser gjennom hele dagen i stedet for å spise godt til faste tider.
- La barnet sitte i sin egen stol ved bordet sammen med resten av familien – og unngå masse distraksjoner under måltidet. Ro og hyggelig prat er ofte det beste!
- Tilby små porsjoner og ta utgangspunkt i noe du vet barnet ditt liker.
- Unngå baby-buffet – tilby én eller to ting til hvert måltid slik at barnet vet hva det har å forholde seg til. Tilby heller noe annet til neste måltid.
- De voksne bestemmer hva som serveres, og de små bestemmer hvor mye de vil spise.
- Måltidet kan gjerne avsluttes med næringsrik drikke (smoothie, yoghurt, melk, el.l), men ikke sett dette fram før barnet har fått sjansen til å spise den andre maten. Slik unngår du at barnet drikker seg mett.
- Unngå å true eller lokke barnet til å spise ved å for eksempel bruke annen mat som belønning. Dette gir et dårlig grunnlag for matglede og gir barnet et inntrykk av at belønningen (ofte dessert, godteri, el.l) er «bedre mat» enn det vi egentlig ønsker at barnet skal spise (og like).
- Møt barnet med respekt når det viser at det er mett eller viser motvilje. La det avslutte måltidet ved å takke for maten, og håp heller på at neste måltid blir bedre!
Du kjenner barnet ditt best, og er du oppriktig bekymret for at barnet ditt ikke får i seg tilstrekkelig næring bør du alltid kontakte helsesøster eller barnets fastlege.
Har du et barn som spiser lite, men likevel leker og er aktiv, sover godt og virker tilfreds? Ha litt is i magen – gi barnet ro ved måltidene og gi det tid! Ta utgangspunkt i mat du vet barnet ditt liker og i en konsistens barnet mestrer å spise. Så fort presset rundt måltidene forsvinner og den gode stemningen kommer tilbake, er mye allerede gjort! ♥ Og om det er flere der ute med samme frustrerte mammahjerte som mitt – du er ikke alene!