Så liten, men likevel så stor

Altså, hvor heldige har vi ikke vært med disse første septemberdagene? Når jakke er for varmt og paraplyen er glemt igjen hjemme – da vet du at det har vært en fin dag, i alle fall værmessig! Jeg kjenner virkelig at både humør og energi er på topp for tiden – og det på tross av at jeg har eksamen om bare en uke, og det føles så bra! Og sola skal virkelig få litt av æren for det!
De siste ukene har jeg mer enn én gang drømt meg vekk i bilder fra de to siste årene – selvfølgelig fordi det er utrolig fine minner å se tilbake på, men mest av alt fordi jeg føler tiden løper litt fra meg! Spesielt denne sommeren og nå disse første høstukene har det gått opp for meg at den lille jenta mi virkelig har blitt stor! Om bare én måned fyller hun to år, som hun så stolt har annonsert i flere uker allerede, og jeg som fortsatt føler det var i går hun begynte i barnehagen! Hun er til og med nest eldst på avdelingen sin, og hver eneste dag får jeg høre «så selvstendig, så sta, så omsorgsfull, så bevisst»!  Hadde jeg ikke opplevd dette selv ville jeg aldri trodd at ei jente som ikke engang er to år kunne ha en så sterk kognitiv bevissthet og forstå så mye! Tenk at vi mennesker har evne til slikt!

Puh, dette ble dagens lille tankesurr og avkobling fra eksamenslesing. Ha en fortsatt fin uke, alle!